Litt om DNks forslag til ny nattverdsliturgi

Forslag til ny nattverdsliturgi samt saksfremlegget med bakgrunn for liturgiforslaget finner du her. Jeg skal i dag bare se helt kort på dette.

Jeg er for det meste positiv til det liturgiforslaget som er lagt frem. Jeg er spesielt glad for at vi nå kanskje får inn velsignelsesbønner som en del av liturgien. Det står i Matt 26:26-28:

Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav! For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. (NO 1930)

Det står at han velsignet og takket. (Ordene som er brukt er eulogeō og eucharisteō.) Paulus henviser også til dette i 1Kor 10:16-17: “Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.” (NO 1930, språklig oppdatert) Jeg synes derfor at det er viktig å ha disse med. Men jeg er litt usikker på ordlyden i liturgiforslaget. Det lyder så:

Velsignet er du, Gud, som har skapt alt. Forén din kirke av alle tungemål og folkeslag, slik kornet som en gang var spredt over markene, og druene som vokste langs åsene, nå er samlet på dette bordet i brød og vin.
M Amen.
eller

L Velsignet er du, Gud som metter de sultne og oppreiser de fattige. Du fyller oss med lovsang.
M Velsignet være Gud i evighet. Amen.
eller

Velsignet er du, Gud. Din er jorden og alt som fyller den.
L eller M Ta imot oss og våre gaver i Jesu navn. Amen.

Jeg mener at det er best å ha to velsignelsesbønne/takkebønner, en over brødet og en over vinen. Dette er fordi Kristus gjorde det, og fordi det blir brukt av andre kirkesamfunn, som den katolske kirke. Hvorfor skal Den norske kirke alltid ha noe som er ‘unikt’ eller ‘noe for seg selv’? Hvorfor ikke bevege seg nærmere andre? I Den katolske kirke — og enkelte deler av Den norske kirke, bl.a. Sta Sunniva Studenthjem i Bergen, bruker man denne formen:

L Velsignet være du, all skapnings Gud. Av din rikdom har vi mottatt det brød som vi bærer frem for deg, en frukt av jorden og av menneskers arbeid, som for oss blir livets brød.
M Velsignet være Gud i evighet.
L Velsignet være du, all skapnings Gud. Av din rikdom har vi mottatt den vin som vi bærer frem for deg, en frukt av vintreet og av menneskers arbeid, som for oss blir frelsens kalk.
M Velsignet være Gud i evighet.

Denne formuleringen er ikke bare god rent økumenisk, den er også nærmere til det Kristus gjorde — og den har en lang liturgisk tradisjon. En kan også, dersom man ønsker det, bruke de jødiske bønnene, som Kristus sikkert brukte under det siste (påske)måltidet. Jeg er usikker på ordlyden i disse.

Har dere noen tanker om dette?