Å gi tilbake det vi har fått

I evkaristiliturgien sier presten frem to velsignelser; over brødet og vinen. Disse lyder slik:

Prest: Velsignet være du, all skapnings Gud. Av din rikdom har vi mottatt det brød som vi bærer frem for deg, en frukt av jorden og av menneskers arbeid, som for oss blir livets brød.
Menighet: Velsignet være Gud i evighet.
Prest: Velsignet være du, all skapnings Gud. Av din rikdom har vi mottatt den vin som vi bærer frem for deg, en frukt av vintreet og av menneskers arbeid, som for oss blir frelsens kalk.
Menighet: Velsignet være Gud i evighet.

I denne delen av evkaristiliturgien — offertoriet — ser vi vårt bidrag. Der bærer vi frem offergavene — brød og vin (og vann) — som er “en frukt av jorden/vintreet og av menneskers arbeid.” Vi bærer altså fram markens grøde, det vi — ved Helligåndens hjelp^[1] — har dyrket frem. I offertoriet bærer vi frem vår takkebønn — vår evkaristi. Vi bærer frem oss selv, slik Paulus formaner oss i Rom 12:1: “Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.” (1978/85)

“Tankegangen bak offertoriet,” skriver Terje Tønnessen, “er at vi bærer førstegrøden av alt det skapte til Herren. (…) Gavene som bæres fram under offertoriet representerer oss selv. Det er vi som bæres fram, legges på alteret, løftes opp i nådens stråleglans — ved Kristus og med Kristus og i Kristus. Offertoriet er et selvoffer, et offer av, med, for, fra oss selv. Alt som er vårt har vi fått.”^[2]

Som vi sier det i en kjent sang: “Alt for Jesu fot jeg legger, alt hva jeg her kaller mitt.” Den katolske presten og forfatteren Per Bjørn Halvorsen skriver, med utgangspunkt i Rom 12:1, at våre offergaver til Gud ikke er “å forstå som et «annet» offer enn Kristi offer: det er i forening med Kristus, som lemmer på hans legeme, at også våre legemer kan være et offer til Guds behag.”^[3] Vi gir oss selv til Gud Fader, lik Kristus, i Helligånden. Slik Peter sier det, 1Pet 2:5 (1978/85): “Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus.”

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen!

Noter og referanser:

[1] Helligånden er livgiveren og Han er den som svever over vannet, dvs. over skaperverket. I Salme 104:30 leser vi en bønn til Gud: “Du sender din Ånd, og det skapes liv, du fornyer jordens overflate.”

[2] Tønnessen, Terje (2004) Kristus blant dere — Håpet om herligheten. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden. Saeculum, s. 59

[3] Halvorsen, Per Bjørn (1989) Jesu nattverd. Messen gjenom 2000 år. Oslo: St. Olav, s. 174.175