Materiell tilbedelse

Materiell tilbeldese. Smak på det ordet. For mange virker det nærmest blasfemisk. Men likevel er dette noe grunnleggende i den kristne tro. Man kan tilbe Gud gjennom det materielle, gjennom konkrete ting som brød og vin, korstegn, bøyde knær, lys, røkelse, osv. Men hvorfor gjør vi det? Jo, fordi at “Ordet ble kjød.” For oss kristne er det materielle reelt og ikke noen illusjon. Kristendommens store nyhet er ikke at mennesket kan bli åndeleg — det hadde en visst lenge før kristendommen — men at Gud vart materiell. “På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud,” skriver Johannes. (1Joh 4:2)

Kirkens sakramentale liv, som rett og slett ville vært meningsløst innen en gnostisk eller en buddhistisk (og kanskje også innen mang en protestantisk) kontekst, er en logisk konsekvens av inkarnasjonen. Når Gud blir menneske, blir materie, kan vi — ja, må vi — omgås Ham på kroppslige måter og med materielle middel. Sakramentenes symbol er ikke bare tegn på en dypere virkelighet. De bærer denne virkeligheten i seg.

“Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.” (Rom 12:1)