Syndsbekjennelsen
Dette skulle egentlig inn i min planlagte gjennomgang av messen, men den ble litt lang, så jeg bestemte meg for å lage en egen post om emnet.
Johannes skriver:
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1Joh 1:8-9)
Jeg har skrevet en del om vår kirkes (DNK) syndsbekjennelse (heretter: SB) på ‘Katolikken,’ men jeg synes at det er på tide å skrive litt mer. I fjor sommer, nærmere bestemt 6. juni 2007, sendte jeg et forslag til ny SB til Den norske kirke, ved Lillian Dittmann. Jeg baserte bekjennelsen på nåværende form, men inkorporerte en del av kriteriene som kom frem i diskusjonen rundt SB. Før jeg presenterer mitt forslag her — jeg vil gjerne at vi diskuterer den — så må jeg presentere litt av bakgrunnen.
Dagens SB går slik: “Hellige Gud, Himmelske Far, se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld ha langmodighet med meg, tilgi meg alle mine synder, og gi meg å frykte og elske deg alene!” Denne formuleringen har, og jeg mener med rette, blitt kritisert for å henge litt for mye igjen i pietismens begreper. Jeg er ingen motstander av pietisme, men den ‘organiserte’ pietismen hadde en tendens til å gå litt for langt i å ‘negativisere’ folk eller ting. Derfor har Kirkerådets Nemnd for Gudstjenesteliv (NFG) kommet med forslag om forandring av SB. (Les mer om dette her.) Jeg nevner kort noen av argumentene de har:
- Dagens formulering fokuserer utelukkende på at det enkelte menneske har syndet og krenket Gud. En nemner ikke synd mot andre mennesker.
- Dagens formulering er sterkt selvfordømmende.
- Ordene “kjenner lysten til det onde i mitt hjerte” er fremmedgjørende
- SB kommer på feil tidspunkt i gudstjenesten
Jeg skal kort gå gjennom disse punktene, før jeg presenterer mitt eget forslag:
1. Jeg er enig i at man også bør bekjenne syndene vi har gjort mot andre mennesker. Men man må også tenke på at dette er syndsbekjennelsen vi fremsier i messen, i gudstjenesten. Dersom man sammenligner syndsbekjennelsen med tempelofrene, så innebærer det at man først skal be menneskene om tilgivelse før man ber Gud, slik Kristus sier det i Matt 5:23f: “Om du bærer din offergave fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!”
Videre så ser man ofte at Bibelen snakker om synd mot andre mennesker som synd mot Gud. Andre mennesker er som kjent skapt i Guds bilde. Vi ser dette også i Kristi fordømmelse av de som ikke gjorde noe for “disse mine minste.” (Se Matt 25:31-46.)
2. Nei, det er ikke sant at SB er selvfordømmende. Den er selvdømmende. ‘Selvfordømmende’ har i seg konnotasjoner som tilsier at dommen ikke er rett, at den er gjort på forhånd (fordommer). Men er det et problem at SB er selvdømmende? Nei, det er jo nettopp det som er poenget med å bekjenne synd. Man dømmer seg selv. Er det negativt (‘selvfordømmende’) av en tyv å si at han er skyldig i retten?
3. Ordene “kjenner lysten til det onde i mitt hjerte” kan være fremmedgjørende, det er sant. Men i stedet for å fjerne de, hvorfor ikke gi folk bedre opplæring i hva disse ordene betyr? Det betyr ikke at jeg er null verdt, slik mange oppfatter dem, men at jeg faktisk kjenner synden i mitt indre. De som påstår noe annet er enten fullkomne eller så snakker de ikke sant.
4. Jeg er enig i at SB er til feil sted. Men jeg mener ikke den burde kommet senere. Den kunne faktisk kommet tidligere. Helst burde vi, etter ‘mal’ fra jødisk liturgi før man gikk inn i templet, ha en SB på kirketrappen eller i ‘våpenhuset’ (gangen), før man — seirende — gikk i prosesjon inn i kirken, med et kors eller et krusifiks fremst, for å understreke at frelsen fra synd er ved Kristus alene.
Da vil jeg presentere mitt forslag til ny SB, som jeg sendte inn 6. juni 2007:
Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, for jeg lever ikke alltid opp til det gode du har lagt ned i meg. For jeg er skapt i Ditt bilde til store ting, men kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. Gjør meg ren og fri for skyld, og rens meg for min synd! Gud, skap et rent hjerte i meg, gi meg en ny og stø ånd slik at jeg, ved din nåde, kan elske Deg og mine medmennesker av et helt hjerte. Amen!
About this entry
You’re currently reading “Syndsbekjennelsen,” an entry on Mediator Dei
- Published:
- juni 15, 2008 / 7:19 am
- Category:
- Liturgi, Syndsbekjennelse, Teologi
- Tags:
Comments are closed
Comments are currently closed on this entry.